Rekkefølgen betyr mer enn valget
Det vanligste og dyreste feilgrepet er å begynne med det mest spennende tiltaket i stedet for det mest lønnsomme. Bygningsfysikken er kjedelig, men den er entydig: reduser behovet før du begynner å produsere energi.
Setter du opp solceller på et hus som lekker varme, har du betalt 130 000 kr for å dekke et forbruk du kunne fjernet for 40 000 kr. Rekkefølgen som gir best avkastning per krone er stort sett denne:
- Tetting og etterisolering av loft. Kjedeligst, billigst, best avkastning. Loft er nesten alltid det første stedet å se.
- Styring. Tidsstyrt varmtvann og lading koster nesten ingenting og flytter forbruket til billige timer.
- Varmepumpe. Kutter oppvarmingsbehovet kraftig. Oppvarming er den største posten i et norsk hus.
- Solceller. Nå produserer du strøm til et hus som faktisk trenger lite av den, og du bruker en større andel selv.
- Batteri. Sist, og bare hvis regnestykket bærer. Med Norgespris er marginen batteriet lever av mindre.
Unntaket er hvis du likevel skal legge om taket. Da monterer du solceller samtidig, uansett hvor på listen du står, fordi stillas og takarbeid koster det samme bare én gang.
Enova i 2026: to regler folk går på
Ordningen ble lagt om i august 2025, og to av endringene koster boligeiere penger hver uke.
Du må søke før du starter
Tidligere søkte du etter at jobben var gjort og betalt. Nå må du ha godkjenning fra Enova før du signerer kontrakt eller setter i gang. Har du allerede bestilt håndverkeren, har du i praksis mistet støtten, uten unntak og uten klageadgang. Dette er den vanligste feilen i 2026.
Det er en kvote på boligen, ikke på tiltaket
Samlet tak er 100 000 kr per bolig for perioden 2025 til 2028, på tvers av alle tiltak. Bruker du 60 000 kr på vinduer og etterisolering, står det bare 40 000 kr igjen til varmepumpe og solceller. I tillegg gjelder en generell regel om maksimalt 25 prosent av dokumenterte kostnader.
Konsekvensen er at du bør planlegge hele rekkefølgen først, og bruke kvoten på tiltakene med dårligst lønnsomhet uten støtte. Solceller og varmepumpe bærer seg et stykke på egne ben. Etterisolering av vegg gjør det sjeldnere.
Satser å regne med
| Tiltak | Maksimal støtte |
|---|---|
| Solceller | 37 500 kr |
| Etterisolering av vegg | 37 500 kr |
| Luft til vann varmepumpe | omtrent 35 000 kr |
| Etterisolering av tak og loft | 22 500 kr |
| Nye vinduer | 20 000 kr |
| Balansert ventilasjon | 15 000 kr |
| Energirådgiving | 5 000 kr |
Alle beløp er øvre grenser, og 25-prosentregelen slår inn først. Et tiltak som koster 50 000 kr gir maksimalt 12 500 kr uansett hvor høyt taket for tiltaket er. Luft til luft varmepumpe får ingen støtte, fordi Enova regner den som selvgående i markedet. Satsene endres uten varsel, så sjekk enova.no før du søker.
Hvorfor vi lager disse kalkulatorene
De fleste kalkulatorene du finner på nett er markedsføring med et regneark rundt. De bruker optimistiske strømpriser, høy prisvekst, urealistisk egenforbruk og utelater utstyr som må byttes underveis. Resultatet er nedbetalingstider som ser bra ut og ikke stemmer.
Vi viser hele modellen, oppgir forutsetningene, lar deg endre dem, og sier tydelig når et tiltak ikke lønner seg for deg. Det gjør oss mindre populære hos leverandører og mer nyttige for deg.
Vi tjener penger når du selv velger å be om tilbud fra en installatør. Det påvirker ikke tallene kalkulatorene viser, og du får samme svar enten det passer en selger eller ikke.
Start med varmepumpekalkulatoren
Varmepumpe først er ikke tilfeldig. Den koster en brøkdel av et solcelleanlegg og betaler seg tilbake tre til fire ganger raskere.